Her samles de byggrelaterte spørsmål som vi ofte får og vi forsøker å svare så presist som råd.
Nedenfor har vi delt spørsmål og svar inn i ulike hovedgrupper. Klikk på emnet for å se hvilke spørsmål og svar som finnes der. Gi oss beskjed om du har et nytt spørsmål som vi bør kunne svare på.
Lover og regler
TEK krever i kap. 5 at produsenten skal dokumentere egenskaper ved produkter som benyttes i byggverk eller konstruksjoner. Egenskapene skal dokumenteres i henhold til gjeldende Norsk Standard eller annen teknisk spesifikasjon, f.eks. NBI Teknisk Godkjenning eller NBI Produktsertifikat, inklusive ev. produktspesifikk monteringsveiledning.
Vegger
En bærevegg går alltid motsatt av bjelkelag/sperrer i konstruksjonen. Dette er slik fordi at en bærende vegg vil være støtte for etasjeskillere/takkonstruksjon.
Flytting av bærevegg kan gjøres ved å bygge den nye bæreveggen før man river den gamle. På denne måten slipper man å utstte konstruksjonen for manglende støtte/svik når opprinnelige bærevegg fjernes. Det er også viktig å beregne spenn og dimensjoner på bjelkelag før man flytter en bærevegg.
Fukt
For å redusere faren for fuktskader er lav luftfuktighet viktig. Tiltak for å oppnå dette er god ventilasjon og oppvarming. Rommene må ha frisklufttilførsel gjennom ventiler i ytterveggene eller spalteventiler i vinduene. Kjelleren må ha avtrekksventilasjon, f.eks. naturlig avtrekk via kanal over tak i bygninger med min. 1 ½ etasje, eller helst mekanisk avtrekk.
En drenering har en levetid på 20-60år. Dette er et stort sprang i levetiden. Klima, beliggenhet og fuktpåkjennig er vesentlige faktorer som spiller inn på hvor lang levetid en drenering har. Når en drenering utføres, så vil kvaliteten på utførelsen også bety vesentlig for levetiden til dreneringen.
Fuktsikring av bygningsdeler under terreng skal hindre at det blir stående vann mot konstruksjonene, Tilførselen av vann ovenfra må begrenses, og det vannet som kommer inn mot bygningen, må dreneres vekk. Bygningsdelene må ha utvendige sperresjikt som sikrer at vann ikke suges inn i konstruksjonene fra fuktige masser. Bygningsdelene må være lufttette slik at fuktig luft ikke trekkes inn fra grunnen. Hvis deler av yttervegger i lengre perioder blir stående under grunnvannsstanden må veggen bygges vanntett
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr,. Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
BOVG legger vekt på å finne løsninger som har akseptabel sikkerhet mot fuktskader.
Vinduer
Det er visse ting og krav man bør tenkte på når man skal bytte vinduer i en bolig:
Funsjonskrav
Vindusinnfestingen må være solid, ikke bare for å unngå at vinduet skal falle ut eller blåse inn, men også for at vinduet skal fungere som forutsatt i mange år med åpning og lukking. Utvendig omramning og tetning skal hindre at regn og vind trenger inn i veggen via fugen mellom vindu og vegg. Samtidig må vinduet og fugen gis tilstrekkelig uttørkingsevne, slik at oppfuktede materialer tørker igjen fortest mulig. Fugen må være tilstrekkelig lufttett både på kald og varm side for å hindre gjennomgående luftlekkasjer og konveksjon i fugeisolasjonen.
Estetiske krav
I § 92 i pbl heter det: “Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre, så vidt mulig blir bevart.” Med andre ord bør man i størst mulig grad søke å utbedre de eksisterende vinduene framfor å skifte dem ut. Dersom man likevel velger å skifte vinduene, bør man alltid ta kontakt med de lokale bygningsmyndighetene på forhånd. Den opprinnelige arkitekturen bør vanligvis bevares mest mulig uendret. Vinduer som utseendemessig er mest mulig like de gamle, er det beste. Det gjelder også åpne-/lukkefunksjonen. Vindusomramningen bør beholdes eller gis mest mulig samme utforming som tidligere. I bygninger hvor vinduene har vært skiftet ut tidligere, slik at bygningens uttrykk allerede er endret, bør man ved ny utskifting velge vinduer som utseendemessig er mest mulig lik de opprinnelige.
Vindusutskifting foregår ofte i bebodde boliger eller andre bygninger hvor vanlige aktiviteter skal gå sin gang. Arbeidet ønskes da utført på kortest mulig tid og med et minimum av støy, støv, trekk og andre ulemper. Med god planlegging og gjennomføring kan en håndtverker ta ut et gammelt vindu og sette inn et nytt, inklusive utfôringer og lister, på ca. en halv dag.
Andre hensyn
For brann- og lydklassifiserte vinduer er det spesielt viktig at monteringen utføres i overensstemmelse med anvisning fra produsenten. Monteringsanvisning skal alltid være tilgjengelig på byggeplassen. Når gamle, utette vinduer erstattes med nye, vil tidligere utettheter i og rundt vinduene tilnærmet forsvinne. I bygninger med bare naturlig ventilasjon kan det føre til for liten tilførsel av friskluft (til luft), slik at inneluftkvaliteten blir dårligere. I slike tilfeller vil luftfuktigheten inne bli høyere, og hyppigheten av innvendig kondens på vindusrutene øke. Innvendig kondens er et klart tegn på at ventilasjonen generelt er for dårlig og derfor bør forbedres. Ved å installere mekanisk ventilasjon med god varme-gjenvinning, vil problemet med innvendig kondens bli tilnærmet eliminert.
Kjeller
I mange kjellere så vil man ha en noe typisk kjellerlukt som kan minne litt om mugg/fukt. I eldre kjellere så er dette nokså vanlig. Årsaken er som oftest at det er relativt fuktig i kjelleren kombinert med lite ventilasjon. Eldre kjellere/hus er fundamentert rett på grunn. Det vil si at de står i kontakt med jord/leire og fukt trekkes opp i vegger og gulv fra grunnen. Dette kan skje selv om dreneringen er oppgradert i nyere tid.
Skal du innrede en kjeller så er det en del ting man bør tenke på:
- Hvor gammelt er huset og hvordan var det med drenering og fuktbeskyttelse når dette ble bygget?
- Hva skal kjelleren innredes som – soverom – eller bare oppholdsrom som kjellerstue?
- Er det krav fra myndighetene i forhold til å få kjellerrom godkjent som en del av boarealet?
- Er det krav til høyde i rommene?
- Radon – hvordan forholder jeg meg til dette?
- Ventilasjon – er det tilstrekkelig, eller hva må/bør evt gjøres?
- Er det krav til rømningsveier – og hva må eventuelt til for å få til dette?
- Hvordan er kravene til dagslys inn i kjeller?
- Hvordan bør jeg isolere vegger og gulv?
Hvilken type konstruksjon skal jeg velge når jeg innreder kjelleren?
Det finnes flere alternativer når man f.eks. skal velge hvorduan man bør bygge opp gulvkonstruksjonen i kjelleren. Her er noen alternativer: Hvis utgangspunktet er et uisolert betonggolv uten fuktsperre, vil den sikreste løsningen være et nytt betonggolv med fuktsperre og varmeisolasjon. Denne konstruksjonen gir god beskyttelse mot fukttransport fra grunnen, og avstanden fra overkant golv og ned til eksisterende drensnivå (drensledningen) blir større enn før hvis det nye golvet legges oppå det gamle. Hvis det nye golvet skal erstatte det gamle og/eller legges dypere, må avstanden ned til dreneringen være minst 200 mm. Om senkning av golv i kjellere så må man være bevisst på dybden av dreneringen på utsiden av grunnmuren. Lett, flytende golv på fuktsperre og trykkfast varmeisolasjon lagt oppå det gamle betonggolvet kan også være et bra alternativ. Det samme gjelder tilfarergolv,. Det anbefales å legge noe isolasjonnder tilfarerne. Dersom man av hensyn til romhøyden eller av andre grunner ikke kan bygge opp golv med tilstrekkelig tykkelse, kan det også legges flytende golv på fuktsperre (uten isolasjon), ev. belegg direkte på eksisterende betonggolv. Slike belegg må være dampåpne. Av hensyn til varmetapet mot grunnen frarådes det å bruke golv-varme i uisolerte golv. Keramiske fliser og heller av naturstein på golv uten golv-varme gir dårlig varmekomfort og anbefales ikke.
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr.
- Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
- Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
- Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
- Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr,. Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
BOVG legger vekt på å finne løsninger som har akseptabel sikkerhet mot fuktskader.
Vannskade
Feil eller manglende utbedring av vannskader i bygninger kan i verste fall føre til alvorlige helseproblemer og svekke bæreevne i bygningsdeler. Med mindre alle skadde materialer blir skiftet eller tørket skikkelig ut, vil oppvekst av sopp, mugg og andre mikroorganismer raskt komme i gang. Slike mikroorganismer kan både gi alvorlige råteskader i konstruksjonene og slippe ut stoffer som er helseskadelige. I nyere bygninger er det derfor som regel nødvendig å åpne opp fuktige konstruksjoner, fjerne materialer som ikke lar seg utbedre og tørke grundig før reparasjonsarbeidene kan starte.
Når det oppstår vannskader i bygninger, er det viktig å gjennomføre en del tiltak så raskt som mulig. Hensikten er å hindre at det oppstår muggdannelse, og å redusere og hindre andre følgeskader på og rundt skadestedet.
Generelt
Bortsett fra mur og betong tåler de fleste bygningsmaterialer bare fukt i begrenset omfang før det oppstår problemer og skader. Når materialene blir stående opp-fuktet i lengre tid, er dette en ekstrem påkjenning som de fleste materialer benyttet innendørs ikke tåler.
De enkelte materialene
Overflatebehandling:
Papirtapeter og tapetlim er vanligvis ikke vannbestandige og går i oppløsning. De fleste andre overflatematerialer inkl. maling blir også skadet eller ødelagt som en konsekvens av skader på underlaget.
Gipsplater tar opp vann og blir bløte. Kartongen løsner. Våte plater deformeres lett og tørker/stivner i deformert tilstand. Gipsplater har også meget lett for å mugne.
Trebaserte plater:
Trefiber- og sponplater har stor fuktutvidelse. Spesielt er kantsvellingen et problem som gir varig deformerte skjøter. Platene kan også slå seg betydelig når de tørker.
Fuktbestandige sponplater og plater av kryssfinér har noe bedre fuktegenskaper enn andre plater, men tåler ikke å stå våte.
Tepper og golvbelegg er limt med limtyper som ikke er vannbestandige. Limet vil gå i oppløsning.
Keramiske fliser som er limt til betong med sementbasert lim, vil normalt tåle vann. Flisene kan imidlertid løsne ved større vanntrykksforskjeller, f.eks. hvis man raskt senker vannet i kjelleren med pumpe.
Varmeisolasjonsmaterialer:
Mineralullisolasjon, celluloseisolasjon, stubbloftsleire o.l. blir lett fylt med vann. Isolasjonen ligger i lukkede hulrom, og uttørkingen blir derfor svært langsom i forhold til de vannmengdene isolasjonen kan holde på.
Tregolv og parkett er i utgangspunktet spesialtørket til lavt fuktinnhold. Oppfukting gir derfor stor svelling. Ny uttørking gir sprekker og deformasjoner.
Utvendig kledning av tre, bindingsverk, golvbjelker og oppføringer av tre på betonggolv tar opp fukt og kan få sprekker ved uttørking. Treverket kan også vri seg ved uttørking. Soppskader kan oppstå raskt dersom trevirket blir stående fuktig.
Mur og betong tåler generelt fuktpåkjenninger godt. Konstruksjoner som blir eksponert for lave temperaturer
Tak
Pris på nytt tak. Hva koster det å få lagt nytt tak?
Det enkleste svaret er: “Det kommer an på”
Spør en prosjektleder eller en byggmester om råd
eller
Å bytte tak er ofte en stor og kostbar jobb. Det utvendige yttertaket har hatt den største slitasjen, og i mange tilfeller så vil et undertak i god nok stand kunne tåle en levesyklus til med et nytt yttertak. Disse forholdene bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil også i mange tilfeller ha sammenheng med hvor gammelt og slitt yttertaket er.
For å kunne lokalisere en lekkasje så må man se hvor lekkasjen kommer ut og er synlig. Hvis dette er et par etasjer unna taket, så kan lekkasjepunktet være et stykke unna – vann kan vandre i etasjeskiller på plast, plater og lignende.
- Er lekkasjen konstant
- Er lekkasjen kun når det regner
- Renner det vann, eller kun drypping?
Punktene over kan si noe om hvor stor utettheten. Har du et loft, så vil det være nyttig å kunne søke etter lekkasjen her, om du kan se hvor vann trekker gjennom taket. Når man har lokalisert lekkasjepunktet innenfra, så kan man se på utsiden og trolig finne utettheten, eller svakheten i tekkingen som gjør at det lekker inn. Så er det bare å utbedre skaden!
Har du istapper fra taket?For å vite hva du bør gjøre, så må du finne årsaken.
- Det må sjekkes ut om der et kaldloft og om dette er for varmt?
- Er det dårlig isolert mot varm del som er årsaken til at loftet blir varmt?
- Hvordan er luftingen på loftet – er det like kalt på loftet som ute – hvis ikke kan dette være årsaken?
- Hvordan er taket isolert i kombinasjon med lufting av konstruksjonen?
- Ligger det dampsperre mot varm del?
En rask sjekk av isolasjon og lufting kan gi svar på hva du bør gjøre
For å hindre skader og forfall kan det være fornuftig med en årlig sjekk av tak og takrenner og undersøke slikt som:
- Skader eller fortetninger i takrenner
- Knust stein i gradrenner på tak
- Tette sluk på takflater og i baderom
- Sårflater åpne for rust og råte
- Gjennomføringer tak og fasader
- Sprekkdannelser
Et raskt, årlig ettersyn reduserer risikoen for store skader betraktelig.
BOVG Eiendomsservice leverer oppdrag til eiendom inne og ute.
Våre tjenester og vårt arbeid preges av våre kjerneverdier; faglig kvalitet, pålitelig og kundetilpasset.
Når det dannes is på taket så er dette ofret tegn på at det er for varmt under undertaket. Det vil si at varmen fra huset presser opp under taket og smelter snøen undenfra. Dette danner is og istapper.
Takshingel
Asfalt-takshingel brukes som taktekning på luftede, skrå tak. Shingel kan brukes på takfall ned til 15° på bærende undertak av tre.
Takstein
Takstein er en mye brukt måte å tekke tak på. Her finnes mange varianter av type stein, farger og løsninger. Moderne takstein er vanligvis vesentlig tettere enn gamle taksteinstyper. Dersom man bruker steintekning med god tetthet, kan helningen på taket gå ned til 15° på steder med liten slagregnsbelastning. Man bør være oppmerksom på at produsentene av takstein stiller krav til type undertak i forhold til takvinkel og type takstein for å kunne opprettholde sine garantier.
Takplater
Profilerte metallplater kan benyttes som tekning på alle typer tak, forutsatt at krav om tett undertak og minste anbefalte takvinkel er overholdt.
Aluminiumsplater
Aluminiumsplater kan brukes på de fleste steder i Norge. Imidlertid kan korrosjon på aluminium være et problem på steder med sterkt sure eller sterkt alkaliske forurensninger eller kobberholdig og karbonholdig støv. Man bør også være oppmerksom på fare for galvanisk korrosjon på grunn av direkte kontakt mellom ulike metaller. I praksis er kombinasjon av ubehandlet aluminium og kobber spesielt uheldig.
Stålplater
Stålplater kan brukes i innlandet på steder med lite industriforurensning. I klimautsatte kyststrøk og på steder med sterk industriforurensning er stålplatene ofte utsatt for kantkorrosjon. Kantkorrosjon kan forebygges ved spesiell behandling av eksponerte snittflater.
Takpapp
Asfalttakbelegg brukes til tekking av flate, kompakte tak. Kompakte tak, og til tekking av kompakte og luftede, skrå tak. Takbelegget kan være ballastert, mekanisk festet eller klebet.
Asfalttakbelegg
Asfalttakbelegg brukes også som innebygd vanntettende sjikt (ofte kalt membran) i torvtak, i flate tak med beplantning, og i forskjellige terrassekonstruksjoner. Man kan bruke tekkesystemer av ett-lags eller av tolags asfalttakbelegg. Ved systemet med tolags asfalttakbelegg kalles det første laget over takkonstruksjonen underlagsbelegg, og det øverste, eksponerte laget kalles over-lags-belegg. Det øverste laget helsveises, eventuelt helklebes, til det underste laget. Tekkesystem med kun ett-lags asfalttakbelegg brukes både ved utbedringsprosjekter og ved nybygg.
Levetider på tak varierer ut fra type tekking/tak man velger. F.eks. så har asfaltshingel en levetid på 20-35 år.
Betongtakstein har en levetid på 30-60 år. Ser man på plater av stål/aluminium så har disse levetider på 30-50 år. Levetiden avhenger ofte i forhold til klima, oppbygging, og kvalitet på utførelsen og materialene.
Det er mange forhold som bestemmer dette. Her har både type tak, og vinkelen på taket noe å si. Det betyr også noe hvilke snølaster som man må regne med. Dimensjoneringen av takstoler kan også påvirke dette valget. Ved å velge takstein så velger man noe som har lang tradisjon i norge og som i mange tilfeller har lengst levetid. Plateløsninger på tak er noe som har kommet mer og mer de senere årene og har vist seg å være gode alternativer. Plateløsningene er vesentlig enklere og letter i vekt. Undertak og dimensjonering av dette vil ha betydning for hva du bør velge.
Ofte er lange istapper et tegn på at det er dårlig isolert på loftet/taket ditt, noe som gjør at varmen fører til at snøen smelter. Det kan også være at luftingen på kaldloftet er for dårlig og det er årsaken til at det blir for varmt opp mot taket og snøen smelter.
Pris: Hva koster det?
Vi utfører gratis befaring når det gjelder prising av jobber innen bygg, rør, el og våtrom. Skal man ha hjelp til å komme med forslag og løsninger som innebærer skissering og utarbeidelse av planer overfor myndigheter og lignende, så tar vi timebetalt for dette.
Bygge på huset
Noe av det første man bør gjøre er å få klarlagt mulighetene man har i forhold til et påbygg:
- Hvor mye kan jeg bygge på i kvm i forhold til tomten
- Er det krav i forhold til høyder, naboer eller lignende
Mange som skal bygge på de prøver å lage planer/skisser selv. Dette kan være ok, men blir ofte vanskelig å få en god og riktig pris på hos en entreprenør. Jo klarere planene er før du går ut å søker leverandør jo bedre og letter er prosessen. Det er absolutt å anbefale å bruke arkitekt som kan komme med forslag og innspill som ligger innenfor de ønsker og behov som du har, og samtidig vet begrensningene og mulighetene i forhold til myndigheter/regler. Har du planer om tilbygg på huset? Les mer om priser tilbygg og våre andre byggmestertjenester
Skal du bygge på huset er det viktig å vite hva man har av restriksjoner. Hvis man har en skisse eller plan så kan du snakke med kommunen og få en indikasjon på hva som du må forholde deg til når det gjelder ditt hus – forhold til høyder, naboer, tomtegrenser og lignende. En god arkitekt vil vite om dette og vil kunne lage et forslag som passer med de muligheter og begrensninger som myndighetene gir i din kommune. Det er oftest anbefalt å bruke arkitekt for å få en gjennomført og god løsning. Når man har slike tegninger og løsninger så vil man også lettere kunne få konkrete priser og tilbud fra byggmester.
Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Påbygging vil i mange tilfeller både teknisk og økonomisk være et aktuelt alternativ til tilbygg i plan med småhuset. Økningen i boarealet kan bli opptil 100 % om en hel annenetasje bygges på uten at noen del av påbygget stikker ut forbi etasjen under. Ved mer begrenset påbygging, f.eks. bygging av opplett, arker eller heving av takets helningsvinkel og/ eller takfot, kan deler av rommene i påbygget få skråtak og lave vegghøyder. Påbygg krever ikke fundamentering og reduserer heller ikke tomtearealet, og hagen kan i stor grad forbli urørt. Påbygg vil være mindre egnet enn f.eks. tilbygg dersom boligen skal ha livsløpsstandard. Å øke boarealet ved påbygg kan være økonomisk gunstig i forhold til tilbygg særlig om man kan utnytte de våtrommene som fins i den opprinnelige boligen og unngå å lage nye kostnadskrevende installasjoner. Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Kledning på huset
Det er mange ting man bør tenke på. Først bør man bestemme seg for hvilken type kledning man skal bruke, om den skal være stående eller liggende, og om den skal være av tre eller andre materialer. Hovedfunksjonen til kledningen er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. Man bør bruke en ut-lektet, luftet og drenert kledning som gir totrinnstetning. I en vegg med totrinnstetning fungerer kledningen som en regnskjerm, mens det bakenforliggende tettesjiktet fungerer som vindsperre. Vann som driver inn bak kledningen, blir drenert ned, og kledningen tørker raskt ut på grunn av luftsirkulasjonen i luftespalten. Kledningen gir også UV-beskyttelse og mekanisk beskyttelse av vindsperra.
Drenering
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming. Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag.
En drenering har en levetid på 20-60år. Dette er et stort sprang i levetiden. Klima, beliggenhet og fuktpåkjennig er vesentlige faktorer som spiller inn på hvor lang levetid en drenering har. Når en drenering utføres, så vil kvaliteten på utførelsen også bety vesentlig for levetiden til dreneringen.
Isolering
Har du istapper fra taket?For å vite hva du bør gjøre, så må du finne årsaken.
- Det må sjekkes ut om der et kaldloft og om dette er for varmt?
- Er det dårlig isolert mot varm del som er årsaken til at loftet blir varmt?
- Hvordan er luftingen på loftet – er det like kalt på loftet som ute – hvis ikke kan dette være årsaken?
- Hvordan er taket isolert i kombinasjon med lufting av konstruksjonen?
- Ligger det dampsperre mot varm del?
En rask sjekk av isolasjon og lufting kan gi svar på hva du bør gjøre
For å hindre skader og forfall kan det være fornuftig med en årlig sjekk av tak og takrenner og undersøke slikt som:
- Skader eller fortetninger i takrenner
- Knust stein i gradrenner på tak
- Tette sluk på takflater og i baderom
- Sårflater åpne for rust og råte
- Gjennomføringer tak og fasader
- Sprekkdannelser
Et raskt, årlig ettersyn reduserer risikoen for store skader betraktelig.
BOVG Eiendomsservice leverer oppdrag til eiendom inne og ute.
Våre tjenester og vårt arbeid preges av våre kjerneverdier; faglig kvalitet, pålitelig og kundetilpasset.
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr,. Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
BOVG legger vekt på å finne løsninger som har akseptabel sikkerhet mot fuktskader.
Dampsperre
Bruk av dampsperre må også sees i sammenheng med hvordan bygget er bygget ellers. Dampsperre ble først vanlig å bruke fra slutten av 60 tallet. Nyere bygg skal og bør ha dampsperre mot kalde flater som yttervegger, kaldloft etc.
Hva er dampsperre?
Dampsperra har flere funksjoner.
Den skal hindre at det oppstår sjenerende trekk og varmetap på grunn av luftlekkasjer. Videre skal den hindre at fukt transporteres fra varm side og ut i de kaldere delene av en konstruksjon ved luftlekkasjer og diffusjon.
Velge leverandør
Det viktigste man bør tenke på når man velger firma til utførelse av arbeider er følgende:
- Firmaets eksistens, hvor lenge har de drevet
- Antall ansatte, størrelse på firma
- Omtaler, – hvilke omtaler har firma
- Bruk av håndverkere. Er det faglig utdannede håndverkere, eller er det utenlands arbeidskraft?
Fordelene med en totalentreprenør når du skal bygge hus, eller bygge på huset, er i hovedsak at du har en ansvarlig for arbeidene. Dette gjør det enklere å koordinere håndverkere og faggrupper. Resultatmessig er det også vesentlig i forhold til at alle faggrupper har samme mål og ønske om at totalen skal bli slik som tenkt. Kan du velge en totalleverandør, så bør du absolutt gjøre det.
Garasje
Trenger du å bygge garasje, eller kanskje få ombygget den garasjen du allerede har. Har du behov for å få bygget på en ekstra etasje eller kanskje en leilighet på loftet? Vel, du kan ta kontakt med oss og vi hjelper deg med regler, søknader alt etter dine ønsker. Vi kommer ut til deg og ser på forholdene, setter sammen en plan sammen med deg, finner de rette delene og presenterer en enkel løsning. Pris for en garasje kommer helt an på dine ønsker. Be om tilbud og pris på garasje
Trenger du en ny garasje, eller rehabilitering av garasjen kan du ta kontakt til oss og vi ordner det.
Send oss et spørsmål du ikke finner svar på
Vurderer du å få fikset noe på din bolig og er usikker på hvor du skal starte?
Prosjektleder Andreas Espegard
Tlf: 991 53 691