Hva bør man tenke på når man skal bytte vinduer i et borettslag?
Vindusutskifting foregår ofte i bebodde boliger eller andre bygninger hvor vanlige aktiviteter skal gå sin gang. Arbeidet ønskes da utført på kortest mulig tid og med et minimum av støy, støv, trekk og andre ulemper. Med god planlegging og gjennomføring kan en håndtverker ta ut et gammelt vindu og sette inn et nytt, inklusive utfôringer og lister, på ca. en halv dag.
Andre hensyn
For brann- og lydklassifiserte vinduer er det spesielt viktig at monteringen utføres i overensstemmelse med anvisning fra produsenten. Monteringsanvisning skal alltid være tilgjengelig på byggeplassen. Når gamle, utette vinduer erstattes med nye, vil tidligere utettheter i og rundt vinduene tilnærmet forsvinne. I bygninger med bare naturlig ventilasjon kan det føre til for liten tilførsel av friskluft (til luft), slik at inneluftkvaliteten blir dårligere. I slike tilfeller vil luftfuktigheten inne bli høyere, og hyppigheten av innvendig kondens på vindusrutene øke. Innvendig kondens er et klart tegn på at ventilasjonen generelt er for dårlig og derfor bør forbedres. Ved å installere mekanisk ventilasjon med god varme-gjenvinning, vil problemet med innvendig kondens bli tilnærmet eliminert.
Hva må man tenke på når man skal bytte vinduer i en enebolig?
Det er visse ting og krav man bør tenkte på når man skal bytte vinduer i en bolig:
Funsjonskrav
Vindusinnfestingen må være solid, ikke bare for å unngå at vinduet skal falle ut eller blåse inn, men også for at vinduet skal fungere som forutsatt i mange år med åpning og lukking. Utvendig omramning og tetning skal hindre at regn og vind trenger inn i veggen via fugen mellom vindu og vegg. Samtidig må vinduet og fugen gis tilstrekkelig uttørkingsevne, slik at oppfuktede materialer tørker igjen fortest mulig. Fugen må være tilstrekkelig lufttett både på kald og varm side for å hindre gjennomgående luftlekkasjer og konveksjon i fugeisolasjonen.
Estetiske krav
I § 92 i pbl heter det: "Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre, så vidt mulig blir bevart." Med andre ord bør man i størst mulig grad søke å utbedre de eksisterende vinduene framfor å skifte dem ut. Dersom man likevel velger å skifte vinduene, bør man alltid ta kontakt med de lokale bygningsmyndighetene på forhånd. Den opprinnelige arkitekturen bør vanligvis bevares mest mulig uendret. Vinduer som utseendemessig er mest mulig like de gamle, er det beste. Det gjelder også åpne-/lukkefunksjonen. Vindusomramningen bør beholdes eller gis mest mulig samme utforming som tidligere. I bygninger hvor vinduene har vært skiftet ut tidligere, slik at bygningens uttrykk allerede er endret, bør man ved ny utskifting velge vinduer som utseendemessig er mest mulig lik de opprinnelige.
Vi skal bytte vinduer – hva koster det?
Kostnadene ved bygging av vinduer er knyttet til:
- Type vinduer
- Standard vinduer eller spesialbestilte vinduer?
- Antall vinduer
- Tilgjengelighet, må man f.eks ha stillas for å få byttet vinduene så vil det være en ekstra kostnad
Har du planer om å tilbygg på huset? Les mer om BOVG sine tjenester innen rehabilitering og vedlikehold av bygg og eiendommer
Vi har planer om et tilbygg på huset, hva er det første man bør gjøre i prosessen?
Noe av det første man bør gjøre er å få klarlagt mulighetene man har i forhold til et påbygg:
- Hvor mye kan jeg bygge på i kvm i forhold til tomten
- Er det krav i forhold til høyder, naboer eller lignende
Mange som skal bygge på de prøver å lage planer/skisser selv. Dette kan være ok, men blir ofte vanskelig å få en god og riktig pris på hos en entreprenør. Jo klarere planene er før du går ut å søker leverandør jo bedre og letter er prosessen. Det er absolutt å anbefale å bruke arkitekt som kan komme med forslag og innspill som ligger innenfor de ønsker og behov som du har, og samtidig vet begrensningene og mulighetene i forhold til myndigheter/regler. Har du planer om tilbygg på huset? Les mer om priser tilbygg og våre andre byggmestertjenester
Er det lurt å bygge på huset?
Påbygging vil i mange tilfeller både teknisk og økonomisk være et aktuelt alternativ til tilbygg i plan med småhuset. Økningen i boarealet kan bli opptil 100 % om en hel annenetasje bygges på uten at noen del av påbygget stikker ut forbi etasjen under. Ved mer begrenset påbygging, f.eks. bygging av opplett, arker eller heving av takets helningsvinkel og/ eller takfot, kan deler av rommene i påbygget få skråtak og lave vegghøyder. Påbygg krever ikke fundamentering og reduserer heller ikke tomtearealet, og hagen kan i stor grad forbli urørt. Påbygg vil være mindre egnet enn f.eks. tilbygg dersom boligen skal ha livsløpsstandard. Å øke boarealet ved påbygg kan være økonomisk gunstig i forhold til tilbygg særlig om man kan utnytte de våtrommene som fins i den opprinnelige boligen og unngå å lage nye kostnadskrevende installasjoner. Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Hva bør jeg starte med når jeg skal bygge på huset?
Skal du bygge på huset er det viktig å vite hva man har av restriksjoner. Hvis man har en skisse eller plan så kan du snakke med kommunen og få en indikasjon på hva som du må forholde deg til når det gjelder ditt hus – forhold til høyder, naboer, tomtegrenser og lignende. En god arkitekt vil vite om dette og vil kunne lage et forslag som passer med de muligheter og begrensninger som myndighetene gir i din kommune. Det er oftest anbefalt å bruke arkitekt for å få en gjennomført og god løsning. Når man har slike tegninger og løsninger så vil man også lettere kunne få konkrete priser og tilbud fra byggmester.
Har du planer om å bygge på? Les mer om priser påbygg og våre andre byggmestertjenester her.
Hvilken type konstruksjon skal jeg velge når jeg innreder kjelleren?
Hvilken type konstruksjon skal jeg velge når jeg innreder kjelleren?
Det finnes flere alternativer når man f.eks. skal velge hvorduan man bør bygge opp gulvkonstruksjonen i kjelleren. Her er noen alternativer: Hvis utgangspunktet er et uisolert betonggolv uten fuktsperre, vil den sikreste løsningen være et nytt betonggolv med fuktsperre og varmeisolasjon. Denne konstruksjonen gir god beskyttelse mot fukttransport fra grunnen, og avstanden fra overkant golv og ned til eksisterende drensnivå (drensledningen) blir større enn før hvis det nye golvet legges oppå det gamle. Hvis det nye golvet skal erstatte det gamle og/eller legges dypere, må avstanden ned til dreneringen være minst 200 mm. Om senkning av golv i kjellere så må man være bevisst på dybden av dreneringen på utsiden av grunnmuren. Lett, flytende golv på fuktsperre og trykkfast varmeisolasjon lagt oppå det gamle betonggolvet kan også være et bra alternativ. Det samme gjelder tilfarergolv,. Det anbefales å legge noe isolasjonnder tilfarerne. Dersom man av hensyn til romhøyden eller av andre grunner ikke kan bygge opp golv med tilstrekkelig tykkelse, kan det også legges flytende golv på fuktsperre (uten isolasjon), ev. belegg direkte på eksisterende betonggolv. Slike belegg må være dampåpne. Av hensyn til varmetapet mot grunnen frarådes det å bruke golv-varme i uisolerte golv. Keramiske fliser og heller av naturstein på golv uten golv-varme gir dårlig varmekomfort og anbefales ikke.
Hva er ekstra viktig å tenke på når jeg vil innrede kjelleren som er en gammel kjeller?
Fram til ca. 1970 ble de fleste kjellere bygd for oppbevaring og uten oppvarming.
Kjellerne var ikke beregnet til bruk som oppholdsrom, og kravene til fuktsikring var mindre strenge enn i dag. Det er derfor viktig å forsikre seg om at kjelleren er tørr.
- Eventuelle lekkasjer og fuktgjennomslag utenfra gjennom golv og/eller vegger, må utbedres før man kan innrede oppholdsrom.
- Utvendig isolering av kjellervegger gir best sikkerhet mot fuktskader.
- Oppgraving, utvendig isolering og oppgradering av utvendig drenering anbefales derfor også for tilsynelatende tørre kjellere.
- Kun innvendig isolering av grunnmurer mot terreng innebærer risiko for fuktskader, men er ofte det eneste reelle alternativet ved innredning av eksisterende kjeller.
Hvordan innrede en kjeller som i dag kun har betonggulv og vegger?
Skal du innrede en kjeller så er det en del ting man bør tenke på:
- Hvor gammelt er huset og hvordan var det med drenering og fuktbeskyttelse når dette ble bygget?
- Hva skal kjelleren innredes som – soverom – eller bare oppholdsrom som kjellerstue?
- Er det krav fra myndighetene i forhold til å få kjellerrom godkjent som en del av boarealet?
- Er det krav til høyde i rommene?
- Radon – hvordan forholder jeg meg til dette?
- Ventilasjon – er det tilstrekkelig, eller hva må/bør evt gjøres?
- Er det krav til rømningsveier – og hva må eventuelt til for å få til dette?
- Hvordan er kravene til dagslys inn i kjeller?
- Hvordan bør jeg isolere vegger og gulv?
I kjelleren lukter det fuktig eller muggent – hva kan være årsaken?
I mange kjellere så vil man ha en noe typisk kjellerlukt som kan minne litt om mugg/fukt. I eldre kjellere så er dette nokså vanlig. Årsaken er som oftest at det er relativt fuktig i kjelleren kombinert med lite ventilasjon. Eldre kjellere/hus er fundamentert rett på grunn. Det vil si at de står i kontakt med jord/leire og fukt trekkes opp i vegger og gulv fra grunnen. Dette kan skje selv om dreneringen er oppgradert i nyere tid.
Jeg har lekkasje inn i huset fra taket – hvordan finner jeg ut av problemet?
For å kunne lokalisere en lekkasje så må man se hvor lekkasjen kommer ut og er synlig. Hvis dette er et par etasjer unna taket, så kan lekkasjepunktet være et stykke unna – vann kan vandre i etasjeskiller på plast, plater og lignende.
- Er lekkasjen konstant
- Er lekkasjen kun når det regner
- Renner det vann, eller kun drypping?
Punktene over kan si noe om hvor stor utettheten. Har du et loft, så vil det være nyttig å kunne søke etter lekkasjen her, om du kan se hvor vann trekker gjennom taket. Når man har lokalisert lekkasjepunktet innenfra, så kan man se på utsiden og trolig finne utettheten, eller svakheten i tekkingen som gjør at det lekker inn. Så er det bare å utbedre skaden!
Hvor lang holdbarhet har et nytt tak?
Levetider på tak varierer ut fra type tekking/tak man velger. F.eks. så har asfaltshingel en levetid på 20-35 år.
Betongtakstein har en levetid på 30-60 år. Ser man på plater av stål/aluminium så har disse levetider på 30-50 år. Levetiden avhenger ofte i forhold til klima, oppbygging, og kvalitet på utførelsen og materialene.
Hvor mange vanlige typer taktekkinger kan jeg velge mellom?
Takshingel
Asfalt-takshingel brukes som taktekning på luftede, skrå tak. Shingel kan brukes på takfall ned til 15° på bærende undertak av tre.
Takstein
Takstein er en mye brukt måte å tekke tak på. Her finnes mange varianter av type stein, farger og løsninger. Moderne takstein er vanligvis vesentlig tettere enn gamle taksteinstyper. Dersom man bruker steintekning med god tetthet, kan helningen på taket gå ned til 15° på steder med liten slagregnsbelastning. Man bør være oppmerksom på at produsentene av takstein stiller krav til type undertak i forhold til takvinkel og type takstein for å kunne opprettholde sine garantier.
Takplater
Profilerte metallplater kan benyttes som tekning på alle typer tak, forutsatt at krav om tett undertak og minste anbefalte takvinkel er overholdt.
Aluminiumsplater
Aluminiumsplater kan brukes på de fleste steder i Norge. Imidlertid kan korrosjon på aluminium være et problem på steder med sterkt sure eller sterkt alkaliske forurensninger eller kobberholdig og karbonholdig støv. Man bør også være oppmerksom på fare for galvanisk korrosjon på grunn av direkte kontakt mellom ulike metaller. I praksis er kombinasjon av ubehandlet aluminium og kobber spesielt uheldig.
Stålplater
Stålplater kan brukes i innlandet på steder med lite industriforurensning. I klimautsatte kyststrøk og på steder med sterk industriforurensning er stålplatene ofte utsatt for kantkorrosjon. Kantkorrosjon kan forebygges ved spesiell behandling av eksponerte snittflater.
Takpapp
Asfalttakbelegg brukes til tekking av flate, kompakte tak. Kompakte tak, og til tekking av kompakte og luftede, skrå tak. Takbelegget kan være ballastert, mekanisk festet eller klebet.
Asfalttakbelegg
Asfalttakbelegg brukes også som innebygd vanntettende sjikt (ofte kalt membran) i torvtak, i flate tak med beplantning, og i forskjellige terrassekonstruksjoner. Man kan bruke tekkesystemer av ett-lags eller av tolags asfalttakbelegg. Ved systemet med tolags asfalttakbelegg kalles det første laget over takkonstruksjonen underlagsbelegg, og det øverste, eksponerte laget kalles over-lags-belegg. Det øverste laget helsveises, eventuelt helklebes, til det underste laget. Tekkesystem med kun ett-lags asfalttakbelegg brukes både ved utbedringsprosjekter og ved nybygg.
Hva er beste løsningen når man skal bytte tak, takstein eller plateløsninger?
Det er mange forhold som bestemmer dette. Her har både type tak, og vinkelen på taket noe å si. Det betyr også noe hvilke snølaster som man må regne med. Dimensjoneringen av takstoler kan også påvirke dette valget. Ved å velge takstein så velger man noe som har lang tradisjon i norge og som i mange tilfeller har lengst levetid. Plateløsninger på tak er noe som har kommet mer og mer de senere årene og har vist seg å være gode alternativer. Plateløsningene er vesentlig enklere og letter i vekt. Undertak og dimensjonering av dette vil ha betydning for hva du bør velge.
Jeg skal bytte taket mitt – må jeg bytte undertak?
Å bytte tak er ofte en stor og kostbar jobb. Det utvendige yttertaket har hatt den største slitasjen, og i mange tilfeller så vil et undertak i god nok stand kunne tåle en levesyklus til med et nytt yttertak. Disse forholdene bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil også i mange tilfeller ha sammenheng med hvor gammelt og slitt yttertaket er.
Hva må jeg tenke på når jeg skal bytte kledning på huset?
Det er mange ting man bør tenke på. Først bør man bestemme seg for hvilken type kledning man skal bruke, om den skal være stående eller liggende, og om den skal være av tre eller andre materialer. Hovedfunksjonen til kledningen er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. Man bør bruke en ut-lektet, luftet og drenert kledning som gir totrinnstetning. I en vegg med totrinnstetning fungerer kledningen som en regnskjerm, mens det bakenforliggende tettesjiktet fungerer som vindsperre. Vann som driver inn bak kledningen, blir drenert ned, og kledningen tørker raskt ut på grunn av luftsirkulasjonen i luftespalten. Kledningen gir også UV-beskyttelse og mekanisk beskyttelse av vindsperra.
Pris på nytt tak. Hva koster det å få lagt nytt tak?
Pris på nytt tak. Hva koster det å få lagt nytt tak?
Det enkleste svaret er: "Det kommer an på"
Spør en prosjektleder eller en byggmester om råd
eller